Sedimentmodellering

Mudring i Leirpollen, Tana

I forbindelse med Kystverkets utbedring av seilingsleden innerst i Tanafjorden var det forventet et massetap på opptil 5 % under mudringsoperasjoner ved Leirpollen. Graden av spredning, samt endelig deponeringsted av disse tapsmassene ble beregnet med den numeriske modellen FVCOM. Et 30-dagers mudrescenario med fjerning av masser fra to områder ble simulert og to hovedspørsmål søkt besvart:

• Hvor deponeres massene og hvor tykt blir deponeringslaget?
• Hvor mye øker konsentrasjonen av partikler (turbiditeten) i vannmassene i mudringsperioden?

Modellen beregnet både detaljerte strømkart (Figur 2) og sedimentspredningskart (Figur 3). Simuleringene indikerte at store deler av utslippsmassen i dette scenariet vil deponere på bunnen på ca. 10 m – 25 m dyp rett vest for mudreområdet. Økt turbiditet i vannsøylen vil forekomme i perioder med sterk tidevannsstrøm på grunn av resuspensjon av tidligere deponerte utslippsmasser.

Figur 1: I forbindelse med utbedring av seilingsleden til Leirpollen innerst i Tanafjorden skulle masse fjernes fra de røde områdene og deponeres i blått område. En viss lekkasje av masser var forventet under arbeidet. Modellstudier med FVCOM ble brukt til å beregne spredningen til disse tapsmassene.

Figur 2. Gjennomsnittstrøm i området som beregnet av modellen FVCOM.

Figur 3: Spredningskart. Venstre: Tykkelse på deponert lag etter endt mudring. Høyre: Partikkelkonsentrasjon i vannsøylen i periode med sterk tidevannsstrøm.